Av Nils-Petter Enstad
En gutt hadde gått seg bort, og var på vidvanke et par dager. Så fant han hjem igjen. Det som kunne hatt i seg kimen til en tragedie endte bra. Da gutten var kommet hjem, fikk han høre at hele tiden mens han var savnet, hadde døra til hjemmet hans stått på gløtt, dag som natt.
En av dem som fikk høre dette var Lydia Baxter.
Fortellingen om døra som hadde stått på gløtt ga henne inspirasjon til en salmetekst: «There is a gate that stands ajar».
På norsk kjenner vi den som «Det er en port som åpen står inn til de gylne saler».
Forfatteren
Lydia Odell Baxter ble født i 1809 i Peterburg, New York. Hun ble omvendt allerede som barn, sammen med søsteren sin.
Det var en evangelist i baptistsamfunnet som ba med dem, og siden det ikke var noen baptistmenighet i Petersburg, bidro de to unge jentene til at det ble dannet en slik.
Etter at hun giftet seg, flyttet hun til New York City, og her bodde hun resten av livet.
Hun var svak til helse, og blir i noen kilder omtalt som ufør og sengeliggende.
Samtidig hadde hun og ektemannen et gjestfritt hjem der evangelister og forkynnere ofte var innlosjert.
Hun var kjent for sitt lyse og positive sinn, og for sin flittige bibellesning. Det ble sagt at når man besøkte henne på sykeleiet, var det ikke så mye for å trøste og oppmuntre henne, som for å bli trøstet og oppmuntret selv.
De to sangene av henne som synges i Norge, ble begge skrevet mot slutten av hennes liv, men hun begynte tidlig å skrive sangtekster og religiøse dikt. I 1855 ga hun ut en samling slike: «Gems by the Wayside». Hun døde i 1874.
Porten
Det var i 1872 at Lydia Baxter hørte fortellingen om gutten og døra som sto på klem, og skrev teksten til «Det er en port som åpen står».
Melodien ble skrevet av Silas Jonas Vail (1818-84). Han var forretningsmann, men skrev også musikk.
I 1873 ble både tekst og melodi med en sangsamling som sangeren Ira Sankey sto bak og som het «Sacred Songs». Flere av Lydia Baxters tekster hadde stått i tidligere utgaver av denne samlingen.
Teksten og melodien hører så tett sammen at det er vanskelig å forestille seg en annen tekst til den melodien, eller en annen melodi til den teksten.
Ira Sankey hadde mye av den samme rollen i evangelisten Moodys vekkelsesmøter som den Cliff Barrows hadde for Billy Graham. Da Moody hadde møteserier i Storbritannia vinteren 1873-74 var sangen om porten en av dem som ble mye brukt og fikk stor betydning for mange. Å bli minnet om at porten står åpen, fikk mange til å velge Jesus.
Jesus-navnet
Den andre sangen som lever etter Lydia Baxter er «Take the Name of Jesus with you», eller «Hvor du enn i verden vanker», som er første linje i den norske oversettelsen.
På engelsk er sangen også kjent under tittelen «Precious Name», etter første linje i omkvedet.
På norsk er dette slik: «Jesu navn, kjære navn! Jordens håp og himlens fryd».
Lydia Baxter var en flittig bibelleser, og var særlig opptatt av de bibelske navnene og deres betydning.
Men av alle de bibelske navnene, var det navnet Jesus som betydde mest for henne.
Når noen ga uttrykk for at de undret seg over at en person med så mye smerte og sykdom kunne være så glad og fornøyd, skal hun ha svart: «Det er fordi jeg har en spesiell rustning. Jeg har navnet Jesus. Når fristeren prøver å trykke meg ned eller gjøre meg mismodig, nevner jeg bare navnet Jesus, og fristeren klarer ikke å komme gjennom hos meg lenger».
De fire versene i sangen sier dette om betydningen av Jesu navn:
Det «fyller alle savn» (vers 1),
det gir ly, styrke og trøst (vers 2),
det gir fryd og fred, mildner smerte, stiller savn (vers 3),
det gir bønnesvar og nådegaver (vers 4).
Det var i 1870 Lydia Baxter skrev denne teksten, og kort tid senere hadde William Doane (1832-1915) melodien klar.
Doane var en kjent tekstforfatter og komponist blant kristne i USA, og skrev blant annet melodi til en rekke av Fanny Crosbys tekster.
Oversettelser
Begge disse sangene er oversatt til en rekke språk. De norske utgavene er begge ved Elevine Heede (1820-83) fra Arendal.
Hun skrev også salmetekster selv også, men er mest kjent for sine oversettelser av engelske sangtekster.
Med bakgrunn i Metodistkirken hadde hun et rikt tilfang av tekster på engelsk. Hun skal ha skrevet og oversatt i alt 200 sanger.
Begge sangene som her er omtalt oversatte hun i 1875, altså bare kort tid etter at de var laget.
Sangen «Det er en port som åpen står» har i noen sangbøker åpningslinjen «En port til himlen åpen står». Begge oversettelsene er blitt forsiktig justert i årenes løp, men stort sett har man holdt seg til Elevine Heedes opprinnelige tekst.
En sang å dø på
Det finnes flere sterke beretninger om hva disse sangene – og særlig «Det er en port» - har betydd for mennesker som sto ansikt til ansikt med døden.
En av dem er om noen unge menn i Bergen som var blitt dømt til døden av okkupasjonsmyndighetene under krigen. Da presten kom inn i cellen der de satt for å fortelle dem hva som skulle skje, skal han ha spurt dem om det var en sang de ville han skulle synge sammen med dem.
De valgte «Det er en port som åpen står».
Sangtekstene
Det er en port som åpen står
Det er en port som åpen står
inn til de gylne saler,
der glansen som fra korset går
om Jesu nåde taler.
Omkved:
Å, dyp av nåde, Gud fra deg
at porten åpnet ble for meg.
For meg, for meg,
den åpnet ble for meg.
Ja, åpnet ble den for hver sjel,
Guds frelse er den samme
for rik og fattig, fri og trell,
for hver nasjon og stamme.
Så kjemp alvorlig, treng deg inn
mens nådens dør er åpen.
Ta striden opp og sei’ren vinn
med Herrens egne våpen.
Ved dødens port vi legger ned
det kors vi her må bære,
og livets krans i evig fred
blir vår til Herrens ære.
Frelsesarmeens sangbok, nr. 49
Hvor du enn i verden vanker
Hvor du enn i verden vanker,
la det kjære Jesu navn
alltid bo i dine tanker,
for det fyller alle savn.
Omkved:
Jesu navn, kjære navn,
jordens håp og himlens fryd!
Jesu navn, kjære navn,
jordens håp og himlens fryd!
Som et ly det navn deg være
hvor du under nød og strid
all din lidelse kan bære,
finne trøst i sorgens tid.
Hvilken fryd og fred det bringer,
dette dyrebare navn,
løfter sjelen som på vinger,
mildner smerte, stiller savn.
Når vi i det navn oss bøyer,
ber til Gud i ydmykhet,
da vår Fader i det høye
sender nådegaver ned.
Frelsesarmeens sangbok, nr. 257
