søndag 28. januar 2018

«Til de renes og helliges hjemland vi drager» - Frelsesarmeens første sang i Norge



Av Nils-Petter Enstad
I dag brukes den ikke så ofte, men «Til de renes og helliges hjemland vi drager» skal ha vært den første «Frelsesarmé-sangen» som lød på norsk jord. Datoen var 22. januar 1888. Den samme sangen ble brukt da Frelsesarmeen hadde sitt første møte i Stockholm, drøyt seks år tidligere.


Sangen er skrevet av metodistpresten William Hunter (1811-77). Han var opprinnelig irsk, men utvandret til USA da han var seks år gammel.
I 1830 ble han metodistprest.
Han skrev om lag 125 salmetekster. Flere av disse er oversatt til norsk. Den mest kjente er «Den store lege nå er her».
«We are bound for the Land of the Pure and the Holy» ble publisert første gang i 1859. Omkvedet skal være føyd til på et senere tidspunkt.

Første frelsessoldat
Også andre sider ved Frelsesarmeens tilblivelseshistorie i Norge skjedde til tonene av «Til de renes og helliges hjemland vi drager».
Det var omkvedet i denne sangen som fikk den første norske frelsessoldaten vi kjenner navnet på til å slutte seg til armeen.
Vi snakker om Jeanna Corneliussen, opprinnelig fra Eidanger i Telemark.
På 1880-tallet bodde hun i Southampton i England. Hun var gift med en sjømann og de hadde en sønn sammen.
En dag kom en gruppe frelsessoldater forbi huset der hun bodde, samtidig som de sang omkvedet til «We are bound for the Land…»:
"Will you go? Will you go?
Will you go? Will you go?
O say, will you go to the Eden above?"


En av dem kikket opp, så fru Corneliussen i vinduet, pekte på henne og sa: «Vil du med?»
- Ja, jeg vil, svarte hun og sluttet seg til gruppen. Hun ble frelsessoldat og etter hvert sersjantmajor i korpset. Ved første anledning utfordret hun William Booth til å åpne ilden også i Norge. Han lovte «Mrs. Norway», som han kalte henne, å tenke på saken.
Noen år senere var Jeanna Corneliussen med om det første Frelsesarmé-møtet i Norge.

Oversettelse
Det er vel grunn til å tro at den teksten som ble sunget i Kristiania i januar 1888, baserte seg på den svenske oversettelsen som var blitt brukt i Stockholm seks år før. Hvem som sto bak denne, er ukjent.
Sangen og musikken ble tidlig et kjennetegn på Frelsesarmeens gudstjenester.
Det var allerede en omfattende kristen sang- og salmeskatt i Norge i 1888, og en del av dette var selvsagt kjent for de som sluttet seg til armeen i hundretall de første ukene. Samtidig hadde de første offiserene, med bakgrunn både i England og Sverige, med seg den rikholdige arven av sanger som Frelsesarmeen hadde i begge disse landene.
Forbindelseslinjene mellom metodistkirken og Frelsesarmeen har alltid vært korte, og denne sangen skal ha stått i de aller første sangsamlingene som ble laget rundt William Booths virksomhet. Det skal ha skjedd allerede da virksomheten ennå het «Den kristne misjon», fra 1865 til 1878.
Nå for tiden synges den forholdsvis sjelden, men kanskje kunne den tas fram igjen fra tid til annen?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar