«Til de renes og helliges hjemland vi drager» - Frelsesarmeens første sang i Norge

Av Nils-Petter Enstad
I dag brukes den ikke så ofte, men «Til de renes og helliges hjemland vi drager» skal ha vært den første «Frelsesarmé-sangen» som lød på norsk jord. Datoen var 22. januar 1888. Den samme sangen ble brukt da Frelsesarmeen hadde sitt første møte i Stockholm, drøyt seks år tidligere.

Sangen er skrevet av metodistpresten William Hunter (1811-77). Han var opprinnelig irsk, men utvandret til USA da han var seks år gammel.
I 1830 ble han metodistprest.
Han skrev om lag 125 salmetekster. Flere av disse er oversatt til norsk. Den mest kjente er «Den store lege nå er her».
«We are bound for the Land of the Pure and the Holy» ble publisert første gang i 1859. Omkvedet skal være føyd til på et senere tidspunkt.

Første frelsessoldat
Også andre sider ved Frelsesarmeens tilblivelseshistorie i Norge skjedde til tonene av «Til de renes og helliges hjemland vi drager».
Det var omkvedet i denne sangen som fikk den første norske frelsessoldaten vi kjenner navnet på til å slutte seg til armeen.
Vi snakker om Jeanna Corneliussen, opprinnelig fra Eidanger i Telemark.
På 1880-tallet bodde hun i Southampton i England. Hun var gift med en sjømann og de hadde en sønn sammen.
En dag kom en gruppe frelsessoldater forbi huset der hun bodde, samtidig som de sang omkvedet til «We are bound for the Land…»:
"Will you go? Will you go?
Will you go? Will you go?
O say, will you go to the Eden above?"

En av dem kikket opp, så fru Corneliussen i vinduet, pekte på henne og sa: «Vil du med?»
- Ja, jeg vil, svarte hun og sluttet seg til gruppen. Hun ble frelsessoldat og etter hvert sersjantmajor i korpset. Ved første anledning utfordret hun William Booth til å åpne ilden også i Norge. Han lovte «Mrs. Norway», som han kalte henne, å tenke på saken.
Noen år senere var Jeanna Corneliussen med om det første Frelsesarmé-møtet i Norge.

Oversettelse
Det er vel grunn til å tro at den teksten som ble sunget i Kristiania i januar 1888, baserte seg på den svenske oversettelsen som var blitt brukt i Stockholm seks år før. Hvem som sto bak denne, er ukjent.
Sangen og musikken ble tidlig et kjennetegn på Frelsesarmeens gudstjenester.
Det var allerede en omfattende kristen sang- og salmeskatt i Norge i 1888, og en del av dette var selvsagt kjent for de som sluttet seg til armeen i hundretall de første ukene. Samtidig hadde de første offiserene, med bakgrunn både i England og Sverige, med seg den rikholdige arven av sanger som Frelsesarmeen hadde i begge disse landene.
Forbindelseslinjene mellom metodistkirken og Frelsesarmeen har alltid vært korte, og denne sangen skal ha stått i de aller første sangsamlingene som ble laget rundt William Booths virksomhet. Det skal ha skjedd allerede da virksomheten ennå het «Den kristne misjon», fra 1865 til 1878.
Nå for tiden synges den forholdsvis sjelden, men kanskje kunne den tas fram igjen fra tid til annen?

Frelseskrigere i kirkens salmebøker

Av Nils-Petter Enstad
Da Landstads Reviderte Salmebok ble godkjent for kirkelig bruk i 1924, var én av de 886 tekstene i salmeboka skrevet av en frelsesoffiser. Senere er det kommet to nye, kirkelige salmebøker, og antallet tekster som er skrevet av frelsesoffiserer har økt fra utgave til utgave, om enn meget beskjedent.

I Landstads Reviderte var H.A. Tandbergs tekst «Jeg er en seiler på livets hav» plassert i kapitlet «Sjømannsmisjonen». Den hadde nr. 771 i salmeboka.
I 1924 hadde Frelsesarmeen arbeidet i Norge i 36 år, og hadde for lengst fått et ry som Vårherres glade sangere og musikanter. Det var også blitt skrevet en lang rekke sanger av norske salvasjonister i løpet av disse årene. Men utfra datidens krav til hva slags tekster som kunne godtas som «salme» var nok «seilersalmen» en av de få som kunne passere. Tandberg arbeidet lenge med denne teksten, og fra han begynte å skrive på den i 1907 og fram til den ble publisert i 1909, gikk det faktisk to år. Klaus Østby skal ha skrevet et ti-talls forskjellige melodier til teksten før han landet på den som har fulgt salmen siden. Og 14 år etter at den var publisert, kom den med i kristen-Norges mest prestisjetunge sangsamling.

En annen tekst som kom med i Landstads Reviderte var Johan Halmrast sin «Å, salige stund uten like». Den skrev han i 1890, og den var blitt kjent i hele kristen-Norge, sammen med Kristian Wendelborgs melodi. Men salmebokkomiteen, ledet av stiftsprost Gustav Jensen, fikk et problem med denne melodien. Den var for «lett». Derfor fikk de byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad til å lage en ny melodi, og den kom med i Norsk Koralbok. Men den klarte aldri å utkonkurrere Wendelborgs melodi, og var glemt før den ble kjent.
Når denne salmen nevnes her, er det ikke fordi Halmrast hadde en formell tilknytning til Frelsesarmeen (så vidt man vet!), men at han kjente seg sterkt knyttet til armeen, er et vel kjent faktum.

Norsk Salmebok 1984
Først i 1984 fikk Den norske kirke ny salmebok. Den fikk navnet Norsk Salmebok. For å skille den fra den salmeboka som brukes når dette skrives, betegnes den heretter som NoS84.
I tillegg til «Jeg er en seiler» var også «Navnet Jesus blekner aldri» blitt med i denne salmeboka. Jeg var den gang ansatt ved Krigsropets redaksjon, og skrev en liten notis om at antallet tekster i salmeboka med armébakgrunn dermed var fordoblet. «Så kan man spørre seg om to tekster er en passende kvote med tanke på hva Frelsesarmeens sanger har betydd for kristen-Norge», skrev jeg til slutt i notisen. Det var ironisk ment, noe redaktøren forsto og derfor strøk setningen. –Jeg er jo enig med deg, men synes ikke vi kan ha det i Krigsropet, sa min sjef Olav Kvam den gang.
«Navnet Jesus blekner aldri» ble skrevet samme år som Landstads Reviderte kom ut. På de 60 årene som var gått siden den gang, hadde den arbeidet seg opp en posisjon som ikke noen annen kristen sang- eller salmetekst her i landet. Den må kunne sammenlignes med tekster som «Å, store Gud» eller «Amazing Grace».
Teksten ble skrevet av den da unge frelsesoffiseren David Welander (1896 – 1971). Melodien var en tone som norske misjonsoffiserer hadde tatt med seg fra Sør-Afrika. «Navnet Jesus» står som nr. 86 i NoS84.

Nå viste det seg at det var ikke bare to, men fire slike tekster i NoS84. De to siste var henholdsvis en oversettelse fra svensk til nynorsk, og en omdikting fra bokmål til nynorsk.
Den ene av disse er Bernt Støylens bearbeidelse av Othilie Tonnings tekst «Kristus, vi har deg til høvding nå kåret». Støylens versjon heter «Kristus, vår hovding, du kjærleikens konge». Den står som nr. 421 i NoS84.
Tonning skrev sin tekst i 1903, mens Bernt Støylen skrev sin i 1923. I den grad denne sangen har levd videre, er det i Støylens versjon. Hans versjon av Tonnings tekst er imidlertid ikke bare en oversettelse, men en forholdsvis radikal omskriving. Endringene går dels på bruken av metaforer, men dypest sett går de også på teologi.
Jeg har i en artikkel som sto i bladet «Kameratringen» i 2003, og i ukeavisa «Folkets Framtid» samme år gått nokså detaljert inn i de endringene Støylen gjorde i Tonnings tekst og begrepsbruk, og konkluderer der med at det er snakk om to, til dels svært forskjellige tekster. «Det eneste de virkelig har felles, er høvdingmetaforen», skrev jeg den gang, og den vurderingen holder jeg fast ved.
Det gjør jeg også når det gjelder følgende: «De fleste vil nok mene at Støylens tekst er «bedre» enn Tonnings, som poesi betraktet, men noen oversettelse av Tonnings tekst er det ikke snakk om. Til det er både motiver og innhold blitt altfor radikalt omarbeidet. Men så er det heller ingen grunn til å tro at det var poesien Støylen ville «forbedre» - det var nok heller teologien».
Ingen av de to tekstene synges noe særlig i dag. I Norsk Salmebok fra 2013 er ikke Støylens tekst med, men i Frelsesarmeens sangbok fra 2010 står Tonnings tekst som nr. 386.
For å sitere meg selv enda en gang: «Ord som «høvding» og «fører» har ikke samme appell som de engang hadde. Det er andre sider ved Jesus enn det høvdingaktige som opptar dagens kristne».

Den siste teksten av Frelsesarmé-opprinnelse i NoS84 er en nynorsk oversettelse av August Storms tekst «Öppna hjartats dörr». På norsk heter den «Opna hjartans dør». Oversettelsen er ved bibelskolerektoren og senere stortingsrepresentanten Nils Lavik (1884 – 1966). August Storm (1862 – 1914) var frelsesoffiser i Sverige, og skrev en rekke sanger. I forholdsvis ung alder ble han angrepet av ryggmargstuberkulose, og var bare 51 år gammel da han døde.
Salmen står som nr. 402 i salmeboka.

Norsk Salmebok 2013
Mens det gikk 60 år før Landstads Reviderte ble avløst av NoS84, gikk det bare 30 år før neste salmebok kom.
I denne er det fem tekster med Frelsesarmé-opprinnelse. «Navnet Jesus» og «Jeg er en seiler» står som henholdsvis nr. 86 og 893.
«Opna hjartans dør» er tatt ut, og i stedet er en annen tekst av August Storm kommet med. Det er Anders Hovdens oversettelse av hans «Tack, min Gud, för vad som varit», eller «Takk, min Gud for alt som hende», som Hovden skriver. Den står som nr. 849 i sangboka.

Når det gjelder teksten på nr. 508, «I den stille, klare morgen», har salmebokkomiteen kun oppført H.A. Tandberg som oversetter. Jeg mener dette er feil, og har argumentert for det i en artikkel som blant annet sto i avisa Dagen.
Jeg mener Tandbergs tekst skiller seg såpass sterkt fra de to som regnes som «forløpere» for denne, nemlig en engelsk tekst av en J. Black, og en svensk tekst av Johan Appelberg, at den må regnes som et originalt verk.

I NoS13 er også redaktøren og sangdikteren Bernhard Fjærestrand representert. Det er med teksten «Hans navn skal være Jesus». Den står som nr. 85. Bernhard Fjærestrand (1879 – 1951) var knyttet til Krigsropets redaksjon det mest av sin offiserstid; de siste sju årene som redaktør. Han skrev en lang rekke sangtekster, og har mange slike både i Frelsesarmeens sangbok og i andre, kristne sangbøker.

Sang eller salme?
Om fem tekster gir et riktig bilde av hva de sangene som har sin opprinnelse i Frelsesarmeen har betydd for kristen sang og musikk i Norge, er et tema som sikkert kan diskuteres både vidt og bredt. Blant annet må man bli enige om hva som skiller en sang fra en salme.
Den diskusjonen skal vi ikke ta her, men man registrerer at det også innen kirkelige miljøer har skjedd endringer her.
Er «Julekveldsvisa» en salme?
Mange vil sikkert mene nei, men den kom til slutt med i NoS13 – tre år etter at den kom med i Frelsesarmeens sangbok.
Andre tekster er det større grunn til å undre seg over, som det at en svært panteistisk tekst av Erik Bye har fått plass i salmeboka.
At han kaller den «Blå salme» er vel ikke det samme som at den er en salme i kristen forstand?
Med dette spørsmålet setter jeg strek for denne vesle gjennomgangen.

Om sangen «Just som jeg er»

Av Nils-Petter Enstad

Salmen «Just som jeg er» har i snart 200 år blitt sunget i kirker og menigheter over hele verden og minnet mennesker om at man ikke behøver forandre seg eller forbedre seg før man kommer til Jesus. Tusenvis, kanskje millioner, har kommet fram til forbønn og søkt frelse til tonene fra denne bønnesalmen. Det gjelder en verdenskjent predikant som Billy Graham og det gjelder en kjent sanger som Johnny Cash.

Sangen er skrevet av den engelske kvinnen Charlotte Elliot. Hun levde fra 1789 til 1871. Sangen skrev hun i 1836.
Hun vokste opp i bydelen Clapham i det sørvestlige London. Her bodde hun til hun var 32 år.
Fram til da hadde hun levd et forholdsvis sorgløst liv. Hun var en glad og munter ung kvinne som likte å lage tegninger og portretter av sine venner og andre hun kjente, og som gjerne skrev humoristiske vers.
Men rundt 1820 begynte det å gå nedover med helsen hennes, og hun ble nokså invalidisert. Hun hadde da flyttet til Brighton, sammen med foreldrene sine.
Resten av livet var hun syk og svakelig, selv om hun ble en forholdsvis gammel dame med sine 82 år. I den første tiden kjente hun på en stor bitterhet på grunn av sykdommen, og det skal ha gått på troen løs for henne.

Sjelesorg
I mai 1822 fikk foreldrene hennes besøk av en sveitsisk prest som het Cesar Malan.
Han tilhørte den reformerte kirken i Sveits og er for ettertiden også kjent som salmedikter. Han var omtrent på samme alder som Charlotte Elliot.
Han forsto at hun slet med sin kristne frimodighet på grunn av sykdommen, og foreslo at de skulle snakke litt sammen.
Charlotte var ikke sikker på om det var noe å snakke om, men til slutt utbrøt hun: - Hva skal til, da, for å få den freden og gleden du snakker om?
- Du må overgi deg til Gud akkurat slik som du er, svarte den sveitsiske presten.
Charlotte valgte å ta ham på ordet, og miraklet skjedde: Troen på og tilliten til Gud kom tilbake.
Helsen kom ikke tilbake.
I stedet ble hun møtt med Jesu ord i Johannes-evangeliet om at «den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort» (6, 37).

Salmer
Kort etter dette åndelige gjennombruddet må hun ha begynt å skrive salmetekster. Men det var først 14 år senere at hun skrev den teksten som lever etter henne; «Just as I am».
Bakgrunnen for det var at hennes bror, den anglikanske presten Henry Elliott, startet en innsamlingsaksjon til en skole for fattige barn.
Innsamlingen foregikk ved at man gikk fra dør til dør og ba om bidrag.
Dette hadde ikke Charlotte helse til.
I stedet skrev hun et dikt som ble trykket på et kort. Øverst på kortet sto bibelverset fra Johannes-evangeliet, og nedenfor hadde Charlotte skrevet et dikt på sju vers der hvert vers begynte med de samme ordene: «Just as I am».
Det er liten tvil om at det var det sjelesørgeriske rådet hun fikk så mange tidligere som her fant en lyrisk form.
Kortet ble solgt til inntekt for skolen, og skal ha solgt i tusenvis.
«Just as I am» var altså ikke den første salmeteksten Charlotte Elliott skrev. Samme år, i 1836, tok hun den med i en ny utgave av en samling hun kalte «The Invalid’s Hymn Book», og som besto av 115 tekster.
Hun koblet den til en melodi av den amerikanske salmekomponisten William B. Bradbury (1816-68). Fra hans penn het melodien «Woodworth», og selv om det er laget flere andre melodier til denne teksten, er det den Bradbury skrev som «gjelder».
I alt skal Charlotte Elliott ha skrevet drøyt 150 salmetekster.
Etter hennes død fant man hundrevis av brev hun hadde mottatt der folk som takket henne for sangene hennes, og særlig for «Just as I am». Ett av dem kom fra en far som fortalte at mens hans datter lå dødssyk, hadde han hver kveld lest denne salmen, alle versene, for datteren.
De ble både hennes andaktsbok og bønnebok.

Norske versjoner
Sangen er oversatt til en rekke språk. Den første, norske oversettelsen man kjenner til, er fra 1876, uten at det har lyktes å bringe på den rene hvem som sto bak denne.
Frelsesoffiseren og sangforfatteren Bernhard Fjærestrand (1879 – 1951) gjorde en bearbeidelse av denne oversettelsen i 1929.
Også baptistmisjonæren og forfatteren Frithjof Iversen (1895-1973) gjorde en oversettelse av «Just as I am». Denne er brukt i sangboka «Evangelietoner», som ble brukt i pinsebevegelsen. I denne oversettelsen starter hvert vers med «Slik som jeg er», i stedet for «Just som jeg er», slik det heter i de andre sangbøkene der denne forfatter har funnet sangen.
I originalversjonen har sangen sju vers.
I Frelsesarmeens Sangbok og Metodistkirkens salmebok har den seks vers, mens den i «Sangboken», «Evangelietoner» og salmebøkene til henholdsvis Frikirken og Misjonskirken har fem vers.

Innbydelsessang
«Just as I am» har vært mye brukt som innbydelsessang i vekkelsesmøter.
I Billy Graham sine møteserier har dette nesten vært obligatorisk.
Det kan ha sammenheng med at det var til tonene av denne sangen Billy Graham selv, 15 år gammel, tok imot Jesus som sin Frelser. Det skjedde i 1934.
Det var til tonene fra den samme sangen den da 12 år gamle John R. Cash sa ja til å bli en kristen i 1946.
Ettertiden kjenner ham som Johnny Cash. Han har også sunget den inn på plate, et album som heter «Precious Memories», og som består av kjente, klassiske salmer og kristne sanger. Mahaila Jackson og Willie Nelson har også sunget inn «Just as I am».

Norsk tekst, slik den står i Frelsesarmeens sangbok:
Just som jeg er, ei med et strå
Av egen grunn å bygge på,
men for din nåde fritt å få,
jeg kommer, nå Guds Lam, til deg.

Just som jeg er, for jeg kan ei
meg rense selv fra synd, å nei.
Til deg hvis blod kan rense meg,
jeg kommer, nå Guds Lam, til deg.

Just som jeg er, så svak og arm,
med sorg i sinn og tvil i barm,
å, frels meg ved din sterke arm!
Jeg kommer nå, Guds Lam, til deg.

Just som jeg er, så fattig, blind,
så syk og sår, så tung i sinn.
Å, ta meg til ditt hjerte inn!
Jeg kommer nå, Guds Lam, til deg.

Just som jeg er jeg komme får,
ut på ditt løftesord jeg går.
du lege vil hvert syndesår,
jeg kommer nå, Guds Lam, til deg.

Just som jeg er, din kjærlighet
har brutt hver mur og hindring ned,
du skjenker meg en evig fred.
jeg kommer, nå Guds Lam, til deg.

Engelsk tekst, kopiert fra wikipedia:
Just as I am - without one plea,
But that Thy blood was shed for me,
And that Thou bidst me come to Thee,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - and waiting not
To rid my soul of one dark blot,
To Thee, whose blood can cleanse each spot,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - though toss'd about
With many a conflict, many a doubt,
Fightings and fears within, without,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - poor, wretched, blind;
Sight, riches, healing of the mind,
Yea, all I need, in Thee to find,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - Thou wilt receive,
Wilt welcome, pardon, cleanse, relieve;
Because Thy promise I believe,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - Thy love unknown
Has broken every barrier down;
Now to be Thine, yea, Thine alone,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - of that free love
The breadth, length, depth, and height to prove,
Here for a season, then above,
-O Lamb of God, I come!

Kilder:
Dahlstrøm, Haakon: Mellom notelinjene (Oslo, 1990)
Osbeck, Kenneth W.: 101 Hymn Stories (Grand Rapids MI, USA, 1982)
Aanestad, Lars m.fl. (red): Kristen sang og musikk, bind 1 (Oslo, 1962)