Trommeslageren og Jesus-barnet

Av Nils-Petter Enstad
Tidligere trommeslager i Frelsesarmeens juniormusikkorps

Sangen om den lille trommeslageren er blitt en del av julens musikkbilde over hele den vestlige verden. Det er en enkelt liten sang med en søt fortelling i seg; et motiv som har vært brukt på flere måter i den fortellings- og legendeflora som har oppstått i kjølvannet av den kristne julefeiringen.

Teksten i sangen forteller at den lille trommeslageren får vite at en ny konge er født og alle inviteres til å gi ham en gave. Men trommeslageren er en fattig gutt, og har ikke annet å tilby enn at han kan spille for den nyfødte kongen på tromma si. Den nyfødte smiler når han hører det, og moren nikker anerkjennende. Og så spiller trommeslageren for Jesus-barnet, og han spiller det beste han kan mens dyrene i stallen lytter, sammen med moren og barnet.

Fra øvelsesnummer til verdensslager
Sangen er skrevet av den amerikanske komponisten, pianisten og musikkpedagogen Katherine Kennicott Davis (1892 – 1980) som et øvelsesnummer for jentekor.
I originalmanuskriptet står det at den er basert på en tsjekkisk julesang, «fritt bearbeidet av K.K.D». Denne tsjekkiske originalen har imidlertid ingen klart å spore opp, det nærmeste man er kommet, er en tsjekkisk vuggesang som ble oversatt til engelsk i 1928.
Davis skrev sangen i 1941, og i 1955 ble den spilt inn på plate første gang.
Innspillingen var ved den østerrikske von Trapp-familien, mest kjent som modellene for musikalen The Sound of Music.
Det var imidlertid en innspilling fra 1958, med en annen sanggruppe, som ga «trommesangen» dens gjennombrudd. Senere er den blitt en av de mest spilte julesanger i verden, og artister Fra Ray Conniffs kor og orkester, via Bing Crosby, Johnny Cash, Andy Williams, Marlene Dietrich til Stevie Wonder og Jimi Hendrix har spilt den inn.
Nana Mouskouri laget en fransk versjon i 1965 og DDE laget en norsk versjon da de spilte inn Frelsesarmeens juleplate i 2008: «Mæ og tromma mi».

Motivet
Teksten i sangen om den vesle trommeslageren kan leses som en parafrase over et motiv som har vært brukt en rekke ganger. Bibelens fortelling om enkens skjerv er kanskje den mest kjente av disse, men også Tolstojs fortelling om den fattige skomakeren kan leses på samme måte.
Fra barnelitteraturen har man Charles Tazewells bok fra 1946 om «The Littlest Angel».
Denne var opprinnelig skrevet som et filmmanus i 1939, men da filmatiseringen lot vente på seg, ga Tazewell den ut som bok i stedet. Senere laget Disney-konsernet en sjarmerende tegnefilm, basert på Tazewells fortelling, om den vesle engelen som ble en slags enfant terrible i himmelen, ikke av vond vilje, men på grunn av sin iver og klossethet.
Så skal Guds sønn bli født på jorden, og alle englene blir bedt om å lage en gave.
Fortellingens lille engel gjør seg veldig flid og klarer å lage en liten boks av tre.
Skjev og stygg blir den og de andre englene ler av den stakkarslige gaven. Men Gud ser hjertelaget som ligger bak, og den stygge treboksen forvandles til en stjerne – Betlehemsstjernen over stallen der Jesus-barnet blir født, og hvor en liten trommeslager spiller sitt livs trommesolo for den nyfødte kongen.

«De himmelske skurer»

Av Nils-Petter Enstad

I disse hete sommerdagene er det enkelte sanger og bibeltekster som har dukket opp i tanken. En av dem, «Jeg hører suset av regn», finnes på youtube i forskjellige utgaver. Jeg har ikke klart å spore opp hvem som har skrevet den, men en frisk og god sang er det. Den andre er en som sto i Frelsesarmeens sangbok, både i utgaven fra 1948 og fra 1977. I utgaven fra 2010 er den ikke med; det er egentlig en skam. Det er en god sang, og i sommer burde den vært svært aktuell og relevant: «De kommer, de himmelske skurer».

Sangen ble skrevet av Bernhard Fjærestrand i 1939. På det tidspunkt var han redaktør i Krigsropet, og skulle fortsette i denne stillingen i fem år til, fram til oppnådd pensjonsalder.
Med unntak av en periode ved ettersøkelseskontoret, var det litterært og redaksjonelt arbeid som ble Fjærestrands vei i livet. Han begynte som journalist i en lokalavis i hjembyen Porsgrunn, og senere som sivilt ansatt ved Krigsropet. Etter noen år ble han uten noen formelle prosedyrer utnevnt til kaptein i Frelsesarmeen. I 1937 ble han utnevnt til redaktør i Krigsropet. Han etterfulgte H.A. Tandberg, som da ble pensjonert.

Tandberg har skrevet sitt navn inn i norsk salmehistorie med tekster som «Jeg er en seiler på livets hav», «Å, Herre, til hvem skulle vi dog gå hen» og «Jesus har bedt meg å komme».
Fjærestrand skrev også salmetekster.
Mest kjent er antakelig «Hans navn skal være Jesus», som blant annet står i Norsk Salmebok.
En annen kjent tekst fra hans penn er «Jesus, frelser, los du meg». Julesangen «En hjemløs konge vandrer frem» bør også nevnes, sammen med sangen «Guds nåde er hver morgen ny».
I alt har han seks tekster i Frelsesarmeens sangbok fra 2010.

Jeg vet ikke noe om bakgrunnen for at han skrev «De kommer, de himmelske skurer». Teksten er tydelig inspirert av fortellingen i 1 Kong 18 om den tre år lange tørketiden som rammet Israel under kong Akab (eller helst dronning Jesabel) sitt regime. Først etter det dramatiske møtet på Karmel der kampen sto mellom profeten Elia, som den eneste av Jahve sine profeter, og de 400 som tjente avguden Ba’al ble det slutt på tørken. Da kampen var over, kunne profeten si til kongen, som hadde fastet mens kampen sto, at nå kunne han spise, for «jeg hører suset av regn». Så ba han tjenestegutten sin se utover havet, og etter en stund sier han at han ser en sky på størrelse med en knyttneve stige opp.

Fjærestrand skildrer det slik:
«De tørstende bygder og byer
som fjernt så en ørliten sky
skal dekkes av vårregnets skyer
og blomstre ved grotid på ny.»

Det er en flott sang.
Min far var veldig glad i den, og det er i grunnen jeg også.
Derfor er det synd at den ikke står i sangboka vår lenger.
Den fortjener å bli tatt fram igjen.

Hvem skrev «I den stille, klare morgen»?

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Den synges i de fleste kristne sammenhenger her i landet og er med i de fleste kristne sang- og salmebøker. Ved den siste revisjonen av Norsk Salmebok, kom den med også der. Sangen er «I den stille, klare morgen». Teksten, slik vi kjenner den, er formet av frelsesoffiseren og salmedikteren H.A. Tandberg (1871-1959) i 1928.

I Norsk salmebok er imidlertid Tandberg kun oppført som «oversetter» av denne teksten. Det er en påstand som trenger litt nærmere gransking, og kildeopplysningene i den nye salmeboka kan gi noen nye poenger til en slik vurdering.

Navnopprop
Teksten synges på samme melodi som «When the trumpet of the Lord shall sound». Dette er en sang som den amerikanske salmedikteren James Milton Black (1856 – 1938) skrev både tekst og melodi til i 1881.
Bakgrunnen for sangen var at ved navneoppropet i den søndagsskoleklassen han var leder for, var det ved en anledning ei jente som manglet. Da han fikk høre at jenta var blitt syk og hadde dødd rett før, skrev han denne teksten, som i omkvedet faktisk handler om navneopprop («When the roll is called up yonder»).

Svensk
I 1897 skrev den svenske frelsesoffiseren Johan Ludvig Appelberg (1872 – 1937) en tekst på den samme melodien, og med et beslektet motiv. Appelberg selv var imidlertid tydelig på at han ikke hadde laget en oversettelse av Blacks sang, men la til at han hadde fått inspirasjonen til sin tekst fra den andre.
Hans tekst heter «När den evigt klara morgen gryr». I omkvedet, der Black bruker navneoppropet som bilde, skriver Appelberg «När Guds röst til välkomst ljuder».
I hans tekst er det altså invitasjonen som er motivet, ikke navneoppropet. Appelberg skrev og oversatte en lang rekke sanger som fremdeles brukes i ulike kristne sammenhenger i Sverige.

Tandberg
Da Tandberg skrev sin tekst i 1928 kjente han sikkert både Blacks og Appelbergs tekst, og han lånte litt fra dem begge to. Men der både Black og Appelberg bruker samlingen foran Guds trone ved verdens ende som motiv, handler Tandbergs tekst mer om Jesu gjenkomst, og om å «lytte etter lyden av hans trinn».
I Krigsropet nr. 1 for 1931 står Tandbergs tekst med overskriften «Jesus kommer». Her står det i en parentes under overskriften at versene «kan synges til melodien "Når basunens toner lyder"», og under teksten står at den er skrevet «fritt etter engelsk ved H.A. Tandberg» (se illustrasjon).
Dette er såpass kort tid etter at Tandberg skrev sin tekst, at man må kunne formode at dette var første gang «I den stille, klare morgen» sto på trykk. Det kan også nevnes at Tandberg på denne tiden var redaktør for Krigsropet.
Da Frelsesarmeens hovedkvarter ga ut en såkalt «Interim-sangbok» under krigen, var denne sangen med. Her oppgis det også at melodien er «Når basunens toner lyder», og at teksten er «ved H.A. Tandberg».

Flere vers
Tandbergs tekst har flere vers enn både Blacks og Appelberg har i sine. Deres tekster er begge på tre vers, mens Tandberg skrev fem.
I de fleste sangbøker står bare de to første versene og det siste.
I Frelsesarmeens sangbok står alle fem versene, men også i Frelsesarmeen synger man som regel bare «de to første og det siste» verset.
Det kan være flere grunner til at de to «mellomste» er utelatt.
Begge versene er preget av et symbolspråk som ikke gir like mye mening til alle.
Men samtidig er det mye poetisk kraft i dem, ikke minst i det som er sangens tredje vers:
«Ned de gylne tempelhaller lyder Seierherrens skritt,
Herrens dag, den store, nå skal ringes inn.
Og som brus av mange vann, et mektig ekko toner hit.
Det er tonene av Seierherrens trinn.»

Det fjerde verset er nok ikke like vellykket, og her blir metaforene dynget litt mye på hverandre:
«Kongepurpurs gylne glass og prakt - akk, den er ikke hans.
Diademet har ei edelstenens skinn.
Nei, hvitvinget er hans herlighet i Tabors lys og glans,
og det stråler som en glorie om hans trinn.»

Fikentreet
I Tandbergs versjon, som man lojalt har beholdt i Frelsesarmeens sangbok, heter det i omkvedet: «Se, han kommer, Jesus kommer! Fikentreet står i blommer.»
I andre sangbøker er dette rettet til «Fikentreet varsler sommer».
Begrunnelsen skal være at fikentrær ikke står «i blommer».
Men Tandberg er neppe den eneste sangdikter som har vært større som poet enn som botaniker.

Sangbøker
Det er også verd å merke seg at mens de fleste norske, kristne sangsamlinger har med Tandbergs tekst, er det de færreste som har «Når basunens toner lyder».
Et kjapt søk i tilgjengelige sangbøker i forfatterens bokhyller forteller dessuten at i de få sangbøkene som har med «Når basunens toner lyder», har man også med «I det stille, klare morgen».
Dette gjelder Frelsesarmeens sangbok og sangboka «Schibbolet» (De frie evangeliske forsamlinger).
Det har ikke lyktes å finne ut hvem som har oversatt «Når basunens toner lyder» til norsk.
Som konklusjon må det derfor være rett å hevde at Tandbergs tekst er et originalt åndsverk som er noe langt mer enn en oversettelse eller bearbeidelse av en annen forfatters tekst. At sangforfattere får ideer og inspirasjon fra andres tekster, er noe alle som har syslet med den slags vet av egen erfaring.

Hun sang om himmelen og om Jesus

Av Nils-Petter Enstad

En gutt hadde gått seg bort, og var på vidvanke et par dager. Så fant han hjem igjen. Det som kunne hatt i seg kimen til en tragedie endte bra. Da gutten var kommet hjem, fikk han høre at hele tiden mens han var savnet, hadde døra til hjemmet hans stått på gløtt, dag som natt.

En av dem som fikk høre dette var Lydia Baxter.
Fortellingen om døra som hadde stått på gløtt ga henne inspirasjon til en salmetekst: «There is a gate that stands ajar».
På norsk kjenner vi den som «Det er en port som åpen står inn til de gylne saler».

Forfatteren
Lydia Odell Baxter ble født i 1809 i Peterburg, New York. Hun ble omvendt allerede som barn, sammen med søsteren sin.
Det var en evangelist i baptistsamfunnet som ba med dem, og siden det ikke var noen baptistmenighet i Petersburg, bidro de to unge jentene til at det ble dannet en slik.
Etter at hun giftet seg, flyttet hun til New York City, og her bodde hun resten av livet.
Hun var svak til helse, og blir i noen kilder omtalt som ufør og sengeliggende.
Samtidig hadde hun og ektemannen et gjestfritt hjem der evangelister og forkynnere ofte var innlosjert.
Hun var kjent for sitt lyse og positive sinn, og for sin flittige bibellesning. Det ble sagt at når man besøkte henne på sykeleiet, var det ikke så mye for å trøste og oppmuntre henne, som for å bli trøstet og oppmuntret selv.
De to sangene av henne som synges i Norge, ble begge skrevet mot slutten av hennes liv, men hun begynte tidlig å skrive sangtekster og religiøse dikt. I 1855 ga hun ut en samling slike: «Gems by the Wayside». Hun døde i 1874.

Porten
Det var i 1872 at Lydia Baxter hørte fortellingen om gutten og døra som sto på klem, og skrev teksten til «Det er en port som åpen står».
Melodien ble skrevet av Silas Jonas Vail (1818-84). Han var forretningsmann, men skrev også musikk.
I 1873 ble både tekst og melodi med en sangsamling som sangeren Ira Sankey sto bak og som het «Sacred Songs». Flere av Lydia Baxters tekster hadde stått i tidligere utgaver av denne samlingen.
Teksten og melodien hører så tett sammen at det er vanskelig å forestille seg en annen tekst til den melodien, eller en annen melodi til den teksten.
Ira Sankey hadde mye av den samme rollen i evangelisten Moodys vekkelsesmøter som den Cliff Barrows hadde for Billy Graham. Da Moody hadde møteserier i Storbritannia vinteren 1873-74 var sangen om porten en av dem som ble mye brukt og fikk stor betydning for mange. Å bli minnet om at porten står åpen, fikk mange til å velge Jesus.

Jesus-navnet
Den andre sangen som lever etter Lydia Baxter er «Take the Name of Jesus with you», eller «Hvor du enn i verden vanker», som er første linje i den norske oversettelsen.
På engelsk er sangen også kjent under tittelen «Precious Name», etter første linje i omkvedet.
På norsk er dette slik: «Jesu navn, kjære navn! Jordens håp og himlens fryd».
Lydia Baxter var en flittig bibelleser, og var særlig opptatt av de bibelske navnene og deres betydning.
Men av alle de bibelske navnene, var det navnet Jesus som betydde mest for henne.
Når noen ga uttrykk for at de undret seg over at en person med så mye smerte og sykdom kunne være så glad og fornøyd, skal hun ha svart: «Det er fordi jeg har en spesiell rustning. Jeg har navnet Jesus. Når fristeren prøver å trykke meg ned eller gjøre meg mismodig, nevner jeg bare navnet Jesus, og fristeren klarer ikke å komme gjennom hos meg lenger».
De fire versene i sangen sier dette om betydningen av Jesu navn:
Det «fyller alle savn» (vers 1),
det gir ly, styrke og trøst (vers 2),
det gir fryd og fred, mildner smerte, stiller savn (vers 3),
det gir bønnesvar og nådegaver (vers 4).
Det var i 1870 Lydia Baxter skrev denne teksten, og kort tid senere hadde William Doane (1832-1915) melodien klar.
Doane var en kjent tekstforfatter og komponist blant kristne i USA, og skrev blant annet melodi til en rekke av Fanny Crosbys tekster.

Oversettelser
Begge disse sangene er oversatt til en rekke språk. De norske utgavene er begge ved Elevine Heede (1820-83) fra Arendal.
Hun skrev også salmetekster selv også, men er mest kjent for sine oversettelser av engelske sangtekster.
Med bakgrunn i Metodistkirken hadde hun et rikt tilfang av tekster på engelsk. Hun skal ha skrevet og oversatt i alt 200 sanger.
Begge sangene som her er omtalt oversatte hun i 1875, altså bare kort tid etter at de var laget.
Sangen «Det er en port som åpen står» har i noen sangbøker åpningslinjen «En port til himlen åpen står». Begge oversettelsene er blitt forsiktig justert i årenes løp, men stort sett har man holdt seg til Elevine Heedes opprinnelige tekst.

En sang å dø på
Det finnes flere sterke beretninger om hva disse sangene – og særlig «Det er en port» - har betydd for mennesker som sto ansikt til ansikt med døden.
En av dem er om noen unge menn i Bergen som var blitt dømt til døden av okkupasjonsmyndighetene under krigen. Da presten kom inn i cellen der de satt for å fortelle dem hva som skulle skje, skal han ha spurt dem om det var en sang de ville han skulle synge sammen med dem.
De valgte «Det er en port som åpen står».

Sangtekstene
Det er en port som åpen står
Det er en port som åpen står
inn til de gylne saler,
der glansen som fra korset går
om Jesu nåde taler.

Omkved:
Å, dyp av nåde, Gud fra deg
at porten åpnet ble for meg.
For meg, for meg,
den åpnet ble for meg.

Ja, åpnet ble den for hver sjel,
Guds frelse er den samme
for rik og fattig, fri og trell,
for hver nasjon og stamme.

Så kjemp alvorlig, treng deg inn
mens nådens dør er åpen.
Ta striden opp og sei’ren vinn
med Herrens egne våpen.

Ved dødens port vi legger ned
det kors vi her må bære,
og livets krans i evig fred
blir vår til Herrens ære.

Frelsesarmeens sangbok, nr. 49

Hvor du enn i verden vanker
Hvor du enn i verden vanker,
la det kjære Jesu navn
alltid bo i dine tanker,
for det fyller alle savn.

Omkved:
Jesu navn, kjære navn,
jordens håp og himlens fryd!
Jesu navn, kjære navn,
jordens håp og himlens fryd!

Som et ly det navn deg være
hvor du under nød og strid
all din lidelse kan bære,
finne trøst i sorgens tid.

Hvilken fryd og fred det bringer,
dette dyrebare navn,
løfter sjelen som på vinger,
mildner smerte, stiller savn.

Når vi i det navn oss bøyer,
ber til Gud i ydmykhet,
da vår Fader i det høye
sender nådegaver ned.

Frelsesarmeens sangbok, nr. 257

Sangen om «de sene aftenstunder» 70 år

Av Nils-Petter Enstad

I mange år har den vært mest kjent som «signaturmelodien» til de to sangevangelistene Egil Solheim og Arne Gundersen. Det er neppe tall på hvor mange ganger den er blitt framført i møtelokaler, bedehus, teltmøter og friluftsmøter. I år er det 70 år siden en 33 år gammel jernbanearbeider fra Fenstad i Akershus skrev en sang om Jesu gjenkomst, inspirert av nyheten om at staten Israel var blitt opprettet.

Reidar Bekken, som var mannen som skrev både tekst og melodi til «Nå mens skumringen seg senker», var fra Frilset i Fenstad. I dag er dette en del av Nes kommune.
Han ble født i 1915 og vokste opp i et kristent hjem. Foreldrene drev et lite småbruk.
Da Frelsesarmeen fra Eidsvoll begynte å holde husmøter i området, var Reidar, sittende på mors fang, en ivrig deltaker i møtet.
Det var ikke alt han forsto av det som foregikk, og et velkjent bibelsitat fikk i hans hode denne utformingen: «Glemmer vel en mor sitt niende barn».
At det fikk den formen, hang kanskje sammen med at Reidar selv var den yngste av ni søsken.

Da han var 16 år flyttet han hjemmefra og fikk seg jobb, først på en storgård, senere som skogsarbeider, før det ble jernbanen.
Også i ungdomsårene var Frelsesarmeen i Eidsvoll et sted han gjerne søkte, sammen med annen ungdom, og her ble han kjent med Gudrun fra Minnesund. De giftet seg i 1935. Da var han 20 år gammel.
Det unge paret fikk etter hvert sitt åndelige hjem i pinsemenigheten i Fenstad, der Reidar blant annet var eldstebror.
Fra 1987 til 1992 var han forstander for menigheten på Gullverket.
Han døde i mars 2000, nær 85 år gammel

Sanger
Reidar Bekken skal ha skrevet både tekst og melodi til om lag 30 sanger. En del av disse er nok gått tapt. Den første sangen skrev han i 1939.
Den mest kjente av sangene hans er «Nå mens skumringen seg senker», med omkvedet «I de sene aftenstunder står han speidende mot jord».
I sangens andre vers tar han opp det som ga inspirasjon til sangen:
«Profetiene oppfylles, Israel får igjen sitt land.
Herlig frukt frembringes der det før var sand.
Fikentreet står i knopper, snart det springer ut i blomst.
Dette tegn bebuder Brudgommens gjenkomst.»
Sangen ble skrevet i februar 1948 til en fellesmøteserie.

Solheim og Gundersen
Sangen ble landskjent da sangevangelistene Egil Solheim og Arne Gundersen ble kjent med den og begynte å bruke den i sine møter.
Arne Gundersen har fortalt at det var i 1961 dette skjedde.
De hadde møter i Eiken i Lyngdal, og ble kontaktet av en kvinne som hadde fått sangen tilsendt. Hun mente at dette var «en ny sang» på det tidspunktet, men helt ny var den altså ikke.
Arne Gundersen forteller at de adopterte sangen med sammen, og den ble etter hvert deres kjenningsmelodi.
I boka «Når vekkelsesvinden blåser» forteller de at på det tidspunktet boka kom ut hadde de sunget den på nesten hvert møte i 17-18 år - «og vi har ikke gått lei av den ennå», tilføyer de.
De forteller også om mennesker som kom til tro etter å ha hørt den sangen.
I 1966 sang de den inn på plate første gang. Det var en såkalt EP-plate der dette var en av fire sanger.
Egil Solheim og Arne Gundersen var begge tilknyttet De Frie Evangeliske Forsamlinger, men ble mye brukt i fellesmøter og vekkelsesaksjoner både i Norge og andre land gjennom nærmere 50 år.

Skriftlige kilder:
Bakken, Egil: Minneord om Reidar Bekken («Pinsebudet», 2000)
Farstad, Per Kjetil: Pinsemusikken (2013)
Hagen, Kjell: Når vekkelsesvinden blåser (1981)
Sandviken, Berit og Tor: Artikler i bladet «Pinsebudet» nr. 1/1989

Muntlig kilde:
Gundersen, Arne: Telefonsamtale med Nils-Petter Enstad 15. mars 2016

Nå mens skumringen seg senker
(I de sene aftenstunder)

Nå mens skumringen seg senker over stille dødstrett jord,
da er det godt å være borger av den stad.
For vår Frelser snart skal smykke oss i herlig bryllupsskrud.
Ja, Guds barn de kan i sannhet være glad.

Omkved:
I de sene aftenstunder står han speidende mot jord,
mens hans tjener legger siste hånd på Himmelens bryllupsbord.
På et vink i fra sin Far han henter brudeskaren hjem.
Å, min venn, skal du da være i blant dem?

Profetiene oppfylles, Israel får igjen sitt land.
Herlig frukt frembringes der det før var sand.
Fikentreet står i knopper, snart det springer ut i blomst.
Dette tegn bebuder Brudgommens gjenkomst.

Blir du med når Jesus kommer, vil du møte ham i sky?
Vi fra jordens lenker er da løst og fri.
Han har kalt deg mange ganger, nå han kaller deg på ny,
la ei nådens siste time fra deg fly.

Tekst og musikk: Reidar Bekken, 1948

«Til de renes og helliges hjemland vi drager» - Frelsesarmeens første sang i Norge

Av Nils-Petter Enstad
I dag brukes den ikke så ofte, men «Til de renes og helliges hjemland vi drager» skal ha vært den første «Frelsesarmé-sangen» som lød på norsk jord. Datoen var 22. januar 1888. Den samme sangen ble brukt da Frelsesarmeen hadde sitt første møte i Stockholm, drøyt seks år tidligere.

Sangen er skrevet av metodistpresten William Hunter (1811-77). Han var opprinnelig irsk, men utvandret til USA da han var seks år gammel.
I 1830 ble han metodistprest.
Han skrev om lag 125 salmetekster. Flere av disse er oversatt til norsk. Den mest kjente er «Den store lege nå er her».
«We are bound for the Land of the Pure and the Holy» ble publisert første gang i 1859. Omkvedet skal være føyd til på et senere tidspunkt.

Første frelsessoldat
Også andre sider ved Frelsesarmeens tilblivelseshistorie i Norge skjedde til tonene av «Til de renes og helliges hjemland vi drager».
Det var omkvedet i denne sangen som fikk den første norske frelsessoldaten vi kjenner navnet på til å slutte seg til armeen.
Vi snakker om Jeanna Corneliussen, opprinnelig fra Eidanger i Telemark.
På 1880-tallet bodde hun i Southampton i England. Hun var gift med en sjømann og de hadde en sønn sammen.
En dag kom en gruppe frelsessoldater forbi huset der hun bodde, samtidig som de sang omkvedet til «We are bound for the Land…»:
"Will you go? Will you go?
Will you go? Will you go?
O say, will you go to the Eden above?"

En av dem kikket opp, så fru Corneliussen i vinduet, pekte på henne og sa: «Vil du med?»
- Ja, jeg vil, svarte hun og sluttet seg til gruppen. Hun ble frelsessoldat og etter hvert sersjantmajor i korpset. Ved første anledning utfordret hun William Booth til å åpne ilden også i Norge. Han lovte «Mrs. Norway», som han kalte henne, å tenke på saken.
Noen år senere var Jeanna Corneliussen med om det første Frelsesarmé-møtet i Norge.

Oversettelse
Det er vel grunn til å tro at den teksten som ble sunget i Kristiania i januar 1888, baserte seg på den svenske oversettelsen som var blitt brukt i Stockholm seks år før. Hvem som sto bak denne, er ukjent.
Sangen og musikken ble tidlig et kjennetegn på Frelsesarmeens gudstjenester.
Det var allerede en omfattende kristen sang- og salmeskatt i Norge i 1888, og en del av dette var selvsagt kjent for de som sluttet seg til armeen i hundretall de første ukene. Samtidig hadde de første offiserene, med bakgrunn både i England og Sverige, med seg den rikholdige arven av sanger som Frelsesarmeen hadde i begge disse landene.
Forbindelseslinjene mellom metodistkirken og Frelsesarmeen har alltid vært korte, og denne sangen skal ha stått i de aller første sangsamlingene som ble laget rundt William Booths virksomhet. Det skal ha skjedd allerede da virksomheten ennå het «Den kristne misjon», fra 1865 til 1878.
Nå for tiden synges den forholdsvis sjelden, men kanskje kunne den tas fram igjen fra tid til annen?

Frelseskrigere i kirkens salmebøker

Av Nils-Petter Enstad
Da Landstads Reviderte Salmebok ble godkjent for kirkelig bruk i 1924, var én av de 886 tekstene i salmeboka skrevet av en frelsesoffiser. Senere er det kommet to nye, kirkelige salmebøker, og antallet tekster som er skrevet av frelsesoffiserer har økt fra utgave til utgave, om enn meget beskjedent.

I Landstads Reviderte var H.A. Tandbergs tekst «Jeg er en seiler på livets hav» plassert i kapitlet «Sjømannsmisjonen». Den hadde nr. 771 i salmeboka.
I 1924 hadde Frelsesarmeen arbeidet i Norge i 36 år, og hadde for lengst fått et ry som Vårherres glade sangere og musikanter. Det var også blitt skrevet en lang rekke sanger av norske salvasjonister i løpet av disse årene. Men utfra datidens krav til hva slags tekster som kunne godtas som «salme» var nok «seilersalmen» en av de få som kunne passere. Tandberg arbeidet lenge med denne teksten, og fra han begynte å skrive på den i 1907 og fram til den ble publisert i 1909, gikk det faktisk to år. Klaus Østby skal ha skrevet et ti-talls forskjellige melodier til teksten før han landet på den som har fulgt salmen siden. Og 14 år etter at den var publisert, kom den med i kristen-Norges mest prestisjetunge sangsamling.

En annen tekst som kom med i Landstads Reviderte var Johan Halmrast sin «Å, salige stund uten like». Den skrev han i 1890, og den var blitt kjent i hele kristen-Norge, sammen med Kristian Wendelborgs melodi. Men salmebokkomiteen, ledet av stiftsprost Gustav Jensen, fikk et problem med denne melodien. Den var for «lett». Derfor fikk de byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad til å lage en ny melodi, og den kom med i Norsk Koralbok. Men den klarte aldri å utkonkurrere Wendelborgs melodi, og var glemt før den ble kjent.
Når denne salmen nevnes her, er det ikke fordi Halmrast hadde en formell tilknytning til Frelsesarmeen (så vidt man vet!), men at han kjente seg sterkt knyttet til armeen, er et vel kjent faktum.

Norsk Salmebok 1984
Først i 1984 fikk Den norske kirke ny salmebok. Den fikk navnet Norsk Salmebok. For å skille den fra den salmeboka som brukes når dette skrives, betegnes den heretter som NoS84.
I tillegg til «Jeg er en seiler» var også «Navnet Jesus blekner aldri» blitt med i denne salmeboka. Jeg var den gang ansatt ved Krigsropets redaksjon, og skrev en liten notis om at antallet tekster i salmeboka med armébakgrunn dermed var fordoblet. «Så kan man spørre seg om to tekster er en passende kvote med tanke på hva Frelsesarmeens sanger har betydd for kristen-Norge», skrev jeg til slutt i notisen. Det var ironisk ment, noe redaktøren forsto og derfor strøk setningen. –Jeg er jo enig med deg, men synes ikke vi kan ha det i Krigsropet, sa min sjef Olav Kvam den gang.
«Navnet Jesus blekner aldri» ble skrevet samme år som Landstads Reviderte kom ut. På de 60 årene som var gått siden den gang, hadde den arbeidet seg opp en posisjon som ikke noen annen kristen sang- eller salmetekst her i landet. Den må kunne sammenlignes med tekster som «Å, store Gud» eller «Amazing Grace».
Teksten ble skrevet av den da unge frelsesoffiseren David Welander (1896 – 1971). Melodien var en tone som norske misjonsoffiserer hadde tatt med seg fra Sør-Afrika. «Navnet Jesus» står som nr. 86 i NoS84.

Nå viste det seg at det var ikke bare to, men fire slike tekster i NoS84. De to siste var henholdsvis en oversettelse fra svensk til nynorsk, og en omdikting fra bokmål til nynorsk.
Den ene av disse er Bernt Støylens bearbeidelse av Othilie Tonnings tekst «Kristus, vi har deg til høvding nå kåret». Støylens versjon heter «Kristus, vår hovding, du kjærleikens konge». Den står som nr. 421 i NoS84.
Tonning skrev sin tekst i 1903, mens Bernt Støylen skrev sin i 1923. I den grad denne sangen har levd videre, er det i Støylens versjon. Hans versjon av Tonnings tekst er imidlertid ikke bare en oversettelse, men en forholdsvis radikal omskriving. Endringene går dels på bruken av metaforer, men dypest sett går de også på teologi.
Jeg har i en artikkel som sto i bladet «Kameratringen» i 2003, og i ukeavisa «Folkets Framtid» samme år gått nokså detaljert inn i de endringene Støylen gjorde i Tonnings tekst og begrepsbruk, og konkluderer der med at det er snakk om to, til dels svært forskjellige tekster. «Det eneste de virkelig har felles, er høvdingmetaforen», skrev jeg den gang, og den vurderingen holder jeg fast ved.
Det gjør jeg også når det gjelder følgende: «De fleste vil nok mene at Støylens tekst er «bedre» enn Tonnings, som poesi betraktet, men noen oversettelse av Tonnings tekst er det ikke snakk om. Til det er både motiver og innhold blitt altfor radikalt omarbeidet. Men så er det heller ingen grunn til å tro at det var poesien Støylen ville «forbedre» - det var nok heller teologien».
Ingen av de to tekstene synges noe særlig i dag. I Norsk Salmebok fra 2013 er ikke Støylens tekst med, men i Frelsesarmeens sangbok fra 2010 står Tonnings tekst som nr. 386.
For å sitere meg selv enda en gang: «Ord som «høvding» og «fører» har ikke samme appell som de engang hadde. Det er andre sider ved Jesus enn det høvdingaktige som opptar dagens kristne».

Den siste teksten av Frelsesarmé-opprinnelse i NoS84 er en nynorsk oversettelse av August Storms tekst «Öppna hjartats dörr». På norsk heter den «Opna hjartans dør». Oversettelsen er ved bibelskolerektoren og senere stortingsrepresentanten Nils Lavik (1884 – 1966). August Storm (1862 – 1914) var frelsesoffiser i Sverige, og skrev en rekke sanger. I forholdsvis ung alder ble han angrepet av ryggmargstuberkulose, og var bare 51 år gammel da han døde.
Salmen står som nr. 402 i salmeboka.

Norsk Salmebok 2013
Mens det gikk 60 år før Landstads Reviderte ble avløst av NoS84, gikk det bare 30 år før neste salmebok kom.
I denne er det fem tekster med Frelsesarmé-opprinnelse. «Navnet Jesus» og «Jeg er en seiler» står som henholdsvis nr. 86 og 893.
«Opna hjartans dør» er tatt ut, og i stedet er en annen tekst av August Storm kommet med. Det er Anders Hovdens oversettelse av hans «Tack, min Gud, för vad som varit», eller «Takk, min Gud for alt som hende», som Hovden skriver. Den står som nr. 849 i sangboka.

Når det gjelder teksten på nr. 508, «I den stille, klare morgen», har salmebokkomiteen kun oppført H.A. Tandberg som oversetter. Jeg mener dette er feil, og har argumentert for det i en artikkel som blant annet sto i avisa Dagen.
Jeg mener Tandbergs tekst skiller seg såpass sterkt fra de to som regnes som «forløpere» for denne, nemlig en engelsk tekst av en J. Black, og en svensk tekst av Johan Appelberg, at den må regnes som et originalt verk.

I NoS13 er også redaktøren og sangdikteren Bernhard Fjærestrand representert. Det er med teksten «Hans navn skal være Jesus». Den står som nr. 85. Bernhard Fjærestrand (1879 – 1951) var knyttet til Krigsropets redaksjon det mest av sin offiserstid; de siste sju årene som redaktør. Han skrev en lang rekke sangtekster, og har mange slike både i Frelsesarmeens sangbok og i andre, kristne sangbøker.

Sang eller salme?
Om fem tekster gir et riktig bilde av hva de sangene som har sin opprinnelse i Frelsesarmeen har betydd for kristen sang og musikk i Norge, er et tema som sikkert kan diskuteres både vidt og bredt. Blant annet må man bli enige om hva som skiller en sang fra en salme.
Den diskusjonen skal vi ikke ta her, men man registrerer at det også innen kirkelige miljøer har skjedd endringer her.
Er «Julekveldsvisa» en salme?
Mange vil sikkert mene nei, men den kom til slutt med i NoS13 – tre år etter at den kom med i Frelsesarmeens sangbok.
Andre tekster er det større grunn til å undre seg over, som det at en svært panteistisk tekst av Erik Bye har fått plass i salmeboka.
At han kaller den «Blå salme» er vel ikke det samme som at den er en salme i kristen forstand?
Med dette spørsmålet setter jeg strek for denne vesle gjennomgangen.

Om sangen «Just som jeg er»

Av Nils-Petter Enstad

Salmen «Just som jeg er» har i snart 200 år blitt sunget i kirker og menigheter over hele verden og minnet mennesker om at man ikke behøver forandre seg eller forbedre seg før man kommer til Jesus. Tusenvis, kanskje millioner, har kommet fram til forbønn og søkt frelse til tonene fra denne bønnesalmen. Det gjelder en verdenskjent predikant som Billy Graham og det gjelder en kjent sanger som Johnny Cash.

Sangen er skrevet av den engelske kvinnen Charlotte Elliot. Hun levde fra 1789 til 1871. Sangen skrev hun i 1836.
Hun vokste opp i bydelen Clapham i det sørvestlige London. Her bodde hun til hun var 32 år.
Fram til da hadde hun levd et forholdsvis sorgløst liv. Hun var en glad og munter ung kvinne som likte å lage tegninger og portretter av sine venner og andre hun kjente, og som gjerne skrev humoristiske vers.
Men rundt 1820 begynte det å gå nedover med helsen hennes, og hun ble nokså invalidisert. Hun hadde da flyttet til Brighton, sammen med foreldrene sine.
Resten av livet var hun syk og svakelig, selv om hun ble en forholdsvis gammel dame med sine 82 år. I den første tiden kjente hun på en stor bitterhet på grunn av sykdommen, og det skal ha gått på troen løs for henne.

Sjelesorg
I mai 1822 fikk foreldrene hennes besøk av en sveitsisk prest som het Cesar Malan.
Han tilhørte den reformerte kirken i Sveits og er for ettertiden også kjent som salmedikter. Han var omtrent på samme alder som Charlotte Elliot.
Han forsto at hun slet med sin kristne frimodighet på grunn av sykdommen, og foreslo at de skulle snakke litt sammen.
Charlotte var ikke sikker på om det var noe å snakke om, men til slutt utbrøt hun: - Hva skal til, da, for å få den freden og gleden du snakker om?
- Du må overgi deg til Gud akkurat slik som du er, svarte den sveitsiske presten.
Charlotte valgte å ta ham på ordet, og miraklet skjedde: Troen på og tilliten til Gud kom tilbake.
Helsen kom ikke tilbake.
I stedet ble hun møtt med Jesu ord i Johannes-evangeliet om at «den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort» (6, 37).

Salmer
Kort etter dette åndelige gjennombruddet må hun ha begynt å skrive salmetekster. Men det var først 14 år senere at hun skrev den teksten som lever etter henne; «Just as I am».
Bakgrunnen for det var at hennes bror, den anglikanske presten Henry Elliott, startet en innsamlingsaksjon til en skole for fattige barn.
Innsamlingen foregikk ved at man gikk fra dør til dør og ba om bidrag.
Dette hadde ikke Charlotte helse til.
I stedet skrev hun et dikt som ble trykket på et kort. Øverst på kortet sto bibelverset fra Johannes-evangeliet, og nedenfor hadde Charlotte skrevet et dikt på sju vers der hvert vers begynte med de samme ordene: «Just as I am».
Det er liten tvil om at det var det sjelesørgeriske rådet hun fikk så mange tidligere som her fant en lyrisk form.
Kortet ble solgt til inntekt for skolen, og skal ha solgt i tusenvis.
«Just as I am» var altså ikke den første salmeteksten Charlotte Elliott skrev. Samme år, i 1836, tok hun den med i en ny utgave av en samling hun kalte «The Invalid’s Hymn Book», og som besto av 115 tekster.
Hun koblet den til en melodi av den amerikanske salmekomponisten William B. Bradbury (1816-68). Fra hans penn het melodien «Woodworth», og selv om det er laget flere andre melodier til denne teksten, er det den Bradbury skrev som «gjelder».
I alt skal Charlotte Elliott ha skrevet drøyt 150 salmetekster.
Etter hennes død fant man hundrevis av brev hun hadde mottatt der folk som takket henne for sangene hennes, og særlig for «Just as I am». Ett av dem kom fra en far som fortalte at mens hans datter lå dødssyk, hadde han hver kveld lest denne salmen, alle versene, for datteren.
De ble både hennes andaktsbok og bønnebok.

Norske versjoner
Sangen er oversatt til en rekke språk. Den første, norske oversettelsen man kjenner til, er fra 1876, uten at det har lyktes å bringe på den rene hvem som sto bak denne.
Frelsesoffiseren og sangforfatteren Bernhard Fjærestrand (1879 – 1951) gjorde en bearbeidelse av denne oversettelsen i 1929.
Også baptistmisjonæren og forfatteren Frithjof Iversen (1895-1973) gjorde en oversettelse av «Just as I am». Denne er brukt i sangboka «Evangelietoner», som ble brukt i pinsebevegelsen. I denne oversettelsen starter hvert vers med «Slik som jeg er», i stedet for «Just som jeg er», slik det heter i de andre sangbøkene der denne forfatter har funnet sangen.
I originalversjonen har sangen sju vers.
I Frelsesarmeens Sangbok og Metodistkirkens salmebok har den seks vers, mens den i «Sangboken», «Evangelietoner» og salmebøkene til henholdsvis Frikirken og Misjonskirken har fem vers.

Innbydelsessang
«Just as I am» har vært mye brukt som innbydelsessang i vekkelsesmøter.
I Billy Graham sine møteserier har dette nesten vært obligatorisk.
Det kan ha sammenheng med at det var til tonene av denne sangen Billy Graham selv, 15 år gammel, tok imot Jesus som sin Frelser. Det skjedde i 1934.
Det var til tonene fra den samme sangen den da 12 år gamle John R. Cash sa ja til å bli en kristen i 1946.
Ettertiden kjenner ham som Johnny Cash. Han har også sunget den inn på plate, et album som heter «Precious Memories», og som består av kjente, klassiske salmer og kristne sanger. Mahaila Jackson og Willie Nelson har også sunget inn «Just as I am».

Norsk tekst, slik den står i Frelsesarmeens sangbok:
Just som jeg er, ei med et strå
Av egen grunn å bygge på,
men for din nåde fritt å få,
jeg kommer, nå Guds Lam, til deg.

Just som jeg er, for jeg kan ei
meg rense selv fra synd, å nei.
Til deg hvis blod kan rense meg,
jeg kommer, nå Guds Lam, til deg.

Just som jeg er, så svak og arm,
med sorg i sinn og tvil i barm,
å, frels meg ved din sterke arm!
Jeg kommer nå, Guds Lam, til deg.

Just som jeg er, så fattig, blind,
så syk og sår, så tung i sinn.
Å, ta meg til ditt hjerte inn!
Jeg kommer nå, Guds Lam, til deg.

Just som jeg er jeg komme får,
ut på ditt løftesord jeg går.
du lege vil hvert syndesår,
jeg kommer nå, Guds Lam, til deg.

Just som jeg er, din kjærlighet
har brutt hver mur og hindring ned,
du skjenker meg en evig fred.
jeg kommer, nå Guds Lam, til deg.

Engelsk tekst, kopiert fra wikipedia:
Just as I am - without one plea,
But that Thy blood was shed for me,
And that Thou bidst me come to Thee,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - and waiting not
To rid my soul of one dark blot,
To Thee, whose blood can cleanse each spot,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - though toss'd about
With many a conflict, many a doubt,
Fightings and fears within, without,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - poor, wretched, blind;
Sight, riches, healing of the mind,
Yea, all I need, in Thee to find,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - Thou wilt receive,
Wilt welcome, pardon, cleanse, relieve;
Because Thy promise I believe,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - Thy love unknown
Has broken every barrier down;
Now to be Thine, yea, Thine alone,
-O Lamb of God, I come!

Just as I am - of that free love
The breadth, length, depth, and height to prove,
Here for a season, then above,
-O Lamb of God, I come!

Kilder:
Dahlstrøm, Haakon: Mellom notelinjene (Oslo, 1990)
Osbeck, Kenneth W.: 101 Hymn Stories (Grand Rapids MI, USA, 1982)
Aanestad, Lars m.fl. (red): Kristen sang og musikk, bind 1 (Oslo, 1962)