Av Nils-Petter Enstad
Forfatter
Han var en ivrig amatørfotograf, og hadde ordnet seg sitt eget mørkerom. Her samlet han alt utstyret han trengte for sin hobby, men han brukte også mørkerommet som en slags «hule», der han trakk seg tilbake for å lese, be eller meditere. En vårdag i 1912 hadde han gjort nettopp dette.
Han forteller selv at mens han satt slik, åpnet han Bibelen sin, og i lyset fra den blå pæra i mørkerommet leste han fortellingen i Johannes-evangeliets 20. kapittel. - Dette er mitt yndlingskapittel i Bibelen, og om det var tilfeldighet eller ledelse som gjorde at jeg leste dette akkurat denne dagen, er ikke godt å si, skrev han senere, redaktøren og sangforfatteren Charles Austin Miles (1868 – 1946).
Teksten i dette kapitlet handler om Jesu oppstandelse og den tomme graven, og det avsnittet Austin Miles leste akkurat denne dagen var om møtet mellom Maria Magdalena og den oppståtte Jesus. Og da han kom til verset der Maria kjenner Jesus igjen og utbryter «Rabbuni!», var det som hans blikk ble løftet bort fra boka og han så for seg møtet i hagen.
Syn
Han forteller at han først syntes han så disiplene Peter og Johannes som løp avgårde fra den tomme graven; de hadde fått beskjed fra en engel om at Herren var stått opp.
Men Maria hadde kommet litt senere enn dem; hun så dem bare springe av gårde. Og når hun så inn i graven, var den tom. Hun trodde at noen hadde stjålet Jesus, og begynte å gråte.
Da hun merket at en mann nærmet seg, trodde hun først det var gartneren.
Og da mannen sa navnet hennes, kjente hun ham igjen: «Rabbuni!»
- Jeg kom til meg selv og merket at jeg holdt hardt fast i Bibelen, skrev Austin Miles senere. - Jeg syntes hver muskel i kroppen var spent, og jeg satte meg ned og skrev de tre versene på et par minutter. Samme kveld skrev jeg også musikken, forteller han.
Sangen heter «In the garden», og er en av de mest populære og mest brukte gospesangene som er laget.
Den er spilt inn av en lang rekke artister, blant dem både Jim Reeves, Elvis Presley og Johnny Cash – for å nevne «de tre store» innen countrygospel.
Oppstandelsens hage
Mørkerommet der Austin Miles fikk inspirasjon til sangen, er av ett av hans barnebarn blitt beskrevet som «et kaldt, dystert og utett kjellerrom som ikke en gang hadde et vindu, langt mindre en utsikt mot noen hage».
Det er flere «hagefortellinger» i Bibelen: Skapelsens hage, Getsemane hage og altså oppstandelsens hage.
I den norske versjonen av «In the Garden» kan man nok ikke si at poenget med oppstandelsens hage er særlig godt ivaretatt. Den heter «Jeg vandrer i skyggenes lund», og fører nok heller tanken til Edens hage, der Gud gikk omkring sammen med menneskene om kvelden og pratet med dem.
I originalversjonen er møtet mellom sangeren og Frelseren lagt til morgenen – mens duggen ennå er på gresset og blomstene.
Det er metodistpresten Yngvar Johansen (1892 – 1958) som har skrevet den norske teksten.
Den engelske teksten:
I come to the garden alone
While the dew is still on the roses
And the voice I hear, falling on my ear
The Son of God discloses.
Choir:
And He walks with me
And He talks with me
And He tells me I am His own
And the joy we share as we tarry there
None other has ever known.
He speaks and the sound of His voice
Is so sweet the birds hush their singing
And the melody that He gave to me
Within my heart is ringing.
I’d stay in the garden with Him,
Though the night around me be falling,
But He bids me go; through the voice of woe
His voice to me is calling.
Den norske teksten:
Jeg vandrer i skyggenes lund
mens nattens dugg meg husvaler.
Da en stille røst bringer hjertet trøst,
det Jesus er som taler
Kor:
Å, han vandrer med meg han trøster meg
Og han hvisker ømt du er min.
Og den fryd jeg får når han med meg går
helt fyller sjel og sinn
Han kaller så kjærlig og mildt
sorg og uro flyr for hans stemme.
Og enhver som vil legger øret til
skal verdens toner glemme
Jeg ønsker å stanse hos ham
medens mørket om oss seg leirer.
Men han sier meg gå kun trygt din vei,
for deg, min venn, jeg seirer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar