søndag 1. januar 2017

Hans navn skal være Jesus



Av Nils-Petter Enstad


For mer enn 100 år siden satt en ung frelsesoffiser og reflekterte over det som teksten for «Jesu navnedag» berører: «Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv» (Luk 2,21).


Frelsesoffiserens navn var Bernhard Fjærestrand, og tankene hans utkrystalliserte seg i noen vers som fremdeles synges:
«Hans navn skal være Jesus,
sitt folk han frelses skal,
og slektens trone reise
ifra dens dype fall».


Slik heter det i det første verset av Bernhard Fjærestrands salme fra 1913. I det neste verset synger han:
«Hans navn skal være Jesus,
for verden er i nød,
og ingen annen frelser
den ut av dom og død».


I det tredje verset heter det:
«Hans navn skal være Jesus,
for han av Gud er sendt,
å knuse syndens velde,
få sorg til glede vendt».


Og i det siste:
«Hans navn skal være Jesus,
han være skal vår drott,
for liv og håp og frelse
vi gjennom ham har fått».


I omkvedet oppsummeres det hele:
«Hans navn skal være Jesus,
det er et frelsernavn,
ham selv til evig ære
og oss til evig gavn».


Navnet Jesus vil både engasjere, begeistre og provosere så lenge navnet huskes og nevnes, og så lenge det finnes en kristen kirke som snakker om dette navnet.
Sangen synges til en melodi av Franz Schubert.Den står både i Norsk Salmebok 2013 og i Sangboken.

Nesten 30 år senere satt den samme frelsesoffiseren i en fengselscelle på Møllergata 19 i Oslo. Som redaktør for Krigsropet hadde han klart å irritere okkupasjonsmakten. Mens han satt der, skrev han igjen vers om Frelseren: «Til grunnfjellet ned når du bygger ditt hus» og «Guds veldige sønn».

***
Bernhard Brynhildsen Fjærestrand, som var hans fulle navn, ble født i Porsgrunn i 1879 og døde i Oslo i 1951. Han begynte tidlig å arbeide på Krigsropet som redaksjonsmedarbeider, og fikk rang som kaptein uten å ha gått på Krigsskolen. Han arbeidet også ved Frelsesarmeens ettersøkelseskontor, og i 1937 ble han utnevnt til sjefredaktør i Krigsropet. Denne stillingen hadde han til han ble pensjonert i 1944.