Av Nils-Petter Enstad
Sang i en eller annen form har sannsynligvis alltid vært en del av det menneskelige kulturuttrykk. Sangen har vært uttrykk både for sorg og glede, for harmoni og konflikt. Ofte har sangen oppstått i en religiøs kontekst, som et uttrykk for kjærlighet til, redsel for eller respekt for guddommelige makter eller rett og slett Gud.
Denne trangen etter å formidle religiøse tanker, følelser og kunnskap gjennom sang, har fulgt den kristne kirke fram til denne dag. Hver eneste dag er det noen som prøver å feste til papiret – eventuelt taste inn på pc-en – tanker som er født gjennom en religiøs opplevelse, erfaring eller utfordring.
Mange av de mest kjente salmene og andre tekster i den kristne sangskatten, er skrevet av svært unge mennesker. En av de yngste var Thorwald Løwø, han som ga oss sangen «Det meg gleder mest er Jesu underfulle frelsesverk». Den skrev han i 1901, da han bare var 17 år.
Haakon Dahlstrøm forteller i sin bokserie om en del av sangene i Frelsesarmeens sangbok at den unge helgelendingen Thorwald ble frelst på Frelsesarmeen mens han var i bakerlære i Tromsø. Han ble soldat, men det var ikke familien hans glad for. De syntes det var en skam, og den unge gutten ble rett og slett gjort arveløs. Familien ville ikke vedkjenne seg ham lenger!
Den brutale beskjeden fikk han servert i selve begravelse etter en slektning. Kanskje er det denne erfaringen som ligger som en undertone når det heter i sangen han skrev like etterpå: «Han er min, min hele rikdom»?
Oversettelser
Sangen er oversatt til flere språk. Ett av dem er faktisk engelsk. Den amerikanske sangevangelisten Thoro Harris (1874 – 1955) skrev nemlig en sang som heter «Who can scheer the heart like Jesus?», og det har fått noen til å mene at Løwø må ha oversatt denne teksten, for hvem har vel hørt om at en opprinnelig norsk sang blir oversatt til engelsk?
Vel, det finnes noen slike.
«Å, salige stund uten like» er en av dem, «Navnet Jesus blekner aldri» er en annen. Og «Det meg gleder mest» er en tredje. Thoro Harris har selv fortalt at han hadde hørt sangen i Sverige, likt den og laget en engelsk versjon.
I vår sangbok er Thoro Harris oppgitt som opphavsmann for melodien. Det er nok bare en halv sannhet. Det man vet, er at Løwø opprinnelig brukte en annen melodi da han skrev teksten, og den melodien som brukes i dag, og som med større eller mindre rett tilskrives amerikaneren, har forandret seg en del fra det opprinnelige. Man kan derfor like gjerne snakke om at dette er en tradisjonell melodi, en type folkemelodi.
«Anna på søndagsskolen»
På plateserien «Frem fra glemselen», plate nr. 2, finner man sangen «Anna på søndagsskolen». Den går på denne melodien. Sangen er på 11 vers og forteller om ei lita jente som gikk på søndagsskolen og lærte sanger om Jesus. Men faren hennes, som var en brutal og fordrukken fyr, ville ikke vite av slikt, og det endte med at han slo datteren i hjel.
«Som et villdyr i fra skogen
reiste seg den drukne far
slår sitt barn så blodet flyter
ingen skånsel mer han har.
Naboer kommer tager barnet
skamslått fra sin faders hånd,
faderen i cellen føres
hvor han sitter nu i bånd».
Visa, som er en skillingsvise, skal ha en sann historie som utgangspunkt, og ble til i Sverige på slutten av 1800-tallet. Og den ender selvsagt med at faren finner Jesus der i fengselscellen…
Teksten
«Det meg gleder mest» har tre vers. I de tre versene erklærer sangeren sin begeistring for Jesus. De to første versene forteller om hvor viktig Jesus er med tanke på det livet vi lever her og nå, mens det tredje verset peker framover og «ender i himmelen», som slike sanger ofte gjør. Rimene er forholdsvis tradisjonelle, men de står seg godt.
Rent litterært er nok det tredje verset svakest, der eksklamasjoner som «å», «og» og «ja» innleder fire av de fem første linjene i verset.
Teksten har fått noen justeringer underveis. Da Thorvald Løwø skrev sangen, var åpningslinjen i første vers egentlig slik: «Alt som gleder meg er Jesus». Som Haakon Dahlstrøm skriver i sin bok: «Så sterkt vil få uttrykke det». Man kan også notere seg at det tredje verset ikke «endte i himmelen», slik det gjør i dag, men i tjenesten for Gud. «Glad i striden vil jeg drage/Jesus banet har min vei» var Løwøs opprinnelige tekst.
Sangen står i de fleste kristne sang- og salmebøker i Norge.
Thorvald Løwø ble født i 1883 og døde i 1948, 65 år gammel. Bare noen uker før sin bortgang var han blitt pensjonert som brigadér i Frelsesarmeen.
Det meg gleder mest er Jesu
underfulle frelsesverk
som kan reise opp den svake,
gjør den kraftesløse sterk,
som kan bringe trøst og glede
der hvor sorgen er så stor,
trøste den som ofte gråter
på vår syndoppfylte jord.
Jeg er bundet fast til Jesus,
bundet fast med evig bånd.
Intet makter nå å rive
meg ut av min Frelsers hånd.
Han er min, min hele rikdom
jeg er nå hans kjære barn.
Jeg er herlig frelst av nåde,
og fridd ut av Satans garn.
Å, hans kjærlighet er bunnløs
og hans nåde er så stor.
Og hans miskunnhet den rike
aldri tolkes kan med ord.
Ja, den kraft han gir til svake,
den er mer enn nok for meg.
Glad til himlen vil jeg drage,
Jesus banet har min vei.
Litteratur:
Dahlstrøm, Haakon: Med takt og tone (Oslo, 1990)
