onsdag 6. april 2016

«Perleporten»

Av Nils-Petter Enstad


Han huskes først og fremst for to sangtekster, svensk-amerikaneren Fredrik Arvid Blom, eller Fred Bloom, som han også kalte seg. Med ti års mellomrom skrev han tekstene til «Gullgraversangen» og «Han skal åpne perleporten». Mellom de to sangtekstene lå både seire og nederlag på det personlige plan.


Blom ble født i Sverige i 1867, noen kilder oppgir 1872. Han var først offiser i Frelsesarmeen og siden pastor i misjonsforbundet. Han drev også en tid som forretningsmann.
Som ung var han også sjømann og kom til USA rundt 1890. Han prøvde seg som gullgraver i California. Her kom han i kontakt med Frelsesarmeen, enten dette nå var et gammelt bekjentskap som han gjenoppfrisket, eller et nytt.
Gullgravingen ga tydeligvis ikke noe resultat, og i stedet ble han offiser i Frelsesarmeen. Armeen hadde den gang et eget, skandinavisk arbeid i USA, og Blom, som nå kalte seg Fred Bloom, hadde sine arbeidsoppgaver her. I en bok fra 1988 om dette arbeidet, omtales han som en av lederskapet i denne delen av Frelsesarmeens virksomhet.

«Himmelsk millionær»
I 1907, mens han var leder for Chicago VII, en skandinavisk menighet innen Frelsesarmeen, skrev han en visetekst som spilte på hans erfaringer som mislykket gullgraver. Det var ganske sikkert en erfaring han delte med mange andre, og som han oppsummerte med ordene «å være himmelsk millionær, er mer verd enn gull». Teksten ble skrevet til en melodi Blom må ha hørt i sin ungdom, nemlig «Tantis serenad», oppkalt etter en meget populær klovn som opptrådte på Cirkus Djurgården i Stockholm på 1890-tallet. Sangen sto på trykk sommeren 1907 i det skandinavisk-språklige «Krigsropet», som ble gitt ut i USA i denne tiden, og som ikke må forveksles med det norske bladet av samme navn.
Sangen ble mye sunget i de skandinaviske armémiljøene, og ble også kjent i «gamlelandet». Men det var først da Lapp-Lisa satte den på sitt repertoar på 1930-tallet at sangen fikk den popularitet den siden har hatt. Hun spilte den inn på plate i alt tre ganger, og gjorde den til litt av en slager.

«Perleporten»
I årene som fulgte, skjedde det mye i Fred Blooms liv. Han var blitt enkemann i ung alder, og det var muligens i forbindelse med at han giftet seg igjen at han sluttet som frelsesoffiser. Han begynte på et teologi-studium, og ble pastor i en misjonsmenighet.
Han prøvde seg også som forretningsmann. Det gikk ikke så bra, og i noen av de nokså spredte kildene heter det både at han måtte sone en fengselsstraff, og at han begynte å drikke.
Sikkert er det at da han oppunder jul i 1916 oppsøkte sine gamle venner og tidligere kollegaer fra Frelsesarmeen, Oscar Blomgren og frue, var han langt nede både åndelig og menneskelig. Ekteparet Blomberg var nå ledere for Chicago VII, menigheten han selv hadde vært stasjonert ved ti år tidligere. Han ble invitert til å feire jul sammen med familien Blomgren, og man forsøkte på ulike måter å oppmuntre ham og hjelpe ham.
Blant annet sang man en julesang som en norsk-amerikansk frelsessoldat hadde skrevet tekst og melodi til. Denne frelsessoldaten het Alfred Dulin. Den ble sunget flere ganger i løpet av julen, og en dag ba Blom sitt vertskap om de kunne skaffe ham en penn og litt papir. Litt senere kom han tilbake med en tekst han hadde skrevet, og som kunne synges til Dulins melodi. Som overskrift på teksten hadde Bloom satt: «För blodets skuld». Det var sangen om perleporten.
En kilde forteller også at han i denne perioden fikk et nytt, åndelig gjennombrudd. Det skjedde ved Frelsesarmeens botsbenk i Chicago VII.

Omskiftende liv

Etter sitt nye, åndelige gjennombrudd, begynte Blom å forkynne igjen, og sang gjerne sine egne tekster i møter og gudstjenester. Han reiste tilbake til Sverige, og ble pastor i misjonsmenigheten i Säter.
I tillegg til de sangene som her er nevnt, ga han også ut et par diktsamlinger.
Han var gift tre ganger. Hans første kone døde i 1900 etter bare to års ekteskap. Han giftet seg igjen i 1908, og ekteparet fikk tre barn. I samlingen «Blandade dikter» fra 1916 skriver han om både kona og barna. Trolig har ekteskapet knirket en del på denne tiden, blant annet med tanke på fengselsoppholdet han måtte gjennom, og det ble oppløst i 1919. Etter hjemkomsten til Sverige i 1921 giftet han seg for tredje gang, og de fikk en sønn i 1925. Men i mai 1927 døde han av komplikasjoner i forbindelse med en blindtarmbetennelse. Den siste tiden skal han ha vært reisende predikant i baptistsamfunnet i Sverige. Siden kildene oppgir to forskjellige årstall for hans fødsel, får vi her nøye oss med å konstatere at han enten ble 55 eller 60 år gammel.

«Perleporten»
Av de to sangene som lever etter ham, er «Perleporten» den som brukes mest. Den står i flere sangbøker, og brukes mye både i Frelsesarmeen og andre frikirkelige og vekkelseskristne sammenhenger.
I originalutgaven hadde sangen fem vers, men i dag er det fire av disse som brukes. I noen sangbøker står det bare tre vers. Det har ikke lyktes å finne ut hvem som har oversatt sangen til norsk. I Frelsesarmeens sangbok kom den med første gang i 1977. Da var bare tre av versene med. Verset om den jagede duen var tatt ut, men kom med da sangboka kom i nytt opplag. I utgaven fra 2010 er dette verset igjen tatt ut.

Melodien og komponisten
Da Blom skrev sin tekst om «Perleporten», brukte han en melodi av Alfred Olsen-Dulin. Den var skrevet til en julesang der Alfred Olsen-Dulin også hadde skrevet teksten. Denne teksten er imidlertid gått tapt.
Alfred Olsen-Dulin var en norsk-amerikansk frelsesmusikant – muligens offiser - som på dette tidspunkt var 23 år gammel. Han var sønn av ekteparet Magnhild og Gustav Dulin-Olsen, men Alfred har på et tidspunkt latt de to leddene i etternavnet bytte plass, og etter hver droppet han Olsen og kalte seg bare Alfred Dulin. Foreldrene hans hørte til pionergenerasjonen i Frelsesarmeen. Moren Magnhild ble frelsesoffiser høsten 1888, og året etter, 21 år gammel, ble hun sendt til Kristiansand for å åpne korpset der. I 1893 giftet hun seg med kaptein Gustav Olsen, og året etter ble Alfred født. I 1897 døde Magnhild av blodpropp etter å ha født sitt andre barn, som var en pike.
Magnhild og Gustav hadde brukt «Dulin-Olsen» som slektsnavn, men da Gustav giftet seg igjen rundt 1900 sløyfet han «Dulin». I dette ekteskapet ble det også født en sønn, som senere ble kjent som komponisten Sparre Olsen. Denne sønnen hadde, så vidt vites, ingen tilknytning til Frelsesarmeen som voksen.
Alfred bodde i USA i mange år, og var aktivt med i Frelsesarmeens musikkliv. Senere flyttet han tilbake til Norge, og bodde i flere år sammen med sin stemor i Frelsesarmeens gård i Nordregate i Oslo. Faren døde allerede i 1918, mens stemoren levde til 1946. At han bodde sammen med henne, tyder på at han var ugift. Etter hennes død ser det ut til at han vendte tilbake til USA, der han skal ha bodd i et av Frelsesarmeens hjem for pensjonister. Her forsvinner også sporene etter ham, men trolig døde han rundt 1960. Da var han 66 år gammel.

Teksten:
Teksten med fire vers og omkved er slik:
Som en herlig guddomskilde,
mektig, dyp og rik og stor,
er den kjærlighet og nåde
som i Jesu hjerte bor.

Omkved:
Han skal åpne perleporten
så at jeg får komme inn,
for med blodet har han frelst meg
og bevaret meg som sin.

Engang som en jaget due,
som en såret hjort jeg var.
Men et sykt, bedrøvet hjerte
Jesus aldri bortvist har.

Under over alle under:
Alt tilgav han meg en gang.
Om hans underfulle nåde
vil jeg synge glad min sang.

Når en gang i livets aften
jeg for porten banker på,
da ved Jesu store nåde
skal den åpen for meg stå.

Engelsk utgave
Teksten er også oversatt til engelsk. Den er foretatt av Nathaniel Carlson i 1935. Han var også svensk-amerikaner, og levde fra 1879 til 1957. Han var pastor i det som omtales som «The Evangelical Free Church», og skrev en rekke sanger, i tillegg til oversettelser.
På engelsk er første vers og omkvedet av «Perleporten» slik:

Love divine, so great and wondrous,
Deep and mighty, pure, sublime;
Coming from the heart of Jesus—
Just the same thro' tests of time.

Refrain:
He the pearly gates will open,
So that I may enter in;
For He purchased my redemption
And forgave me all my sin.