Av Nils-Petter Enstad
Det var krig i Norge, året var 1942. Mange menigheter opplevde stor søkning til sine gudstjenester, samtidig som Den norske kirke var under sterkt press fra de nazistiske myndighetene for at kirken skulle tilpasse seg «den nye tid».
Den som førte an i dette arbeidet var en tidligere prost i Dalane, og tidligere kretsstyreformann i Den Norske Israelsmisjon, Sigmund Feyling. Etter at han meldte seg til nazistyrets tjeneste hadde han fått en stilling som «ekspedisjonssjef» i Kirke- og undervisningsdepartementet. Det var i utgangspunktet en byråkratstilling, men Feyling var i realiteten den som styrte quislingregimets kirkepolitikk fram til kapitulasjonen i 1945.
Midt i denne turbulensen kunne Det norske Misjonsselskap markere sitt 100-årsjubileum.
Det førte til en del turbulens i seg selv; blant annet fordi nazibiskop O.J.B. Kvalsnes var dypt fornærmet over at han ikke var invitert til markeringen av 100-årsjubileet. Han hadde da siden 1936 vært innvalgt som medlem av hovedstyret i misjonsselskapet.
Ungdomssekretær
Samme år som misjonsselskapet fylte 100 år, hadde man ansatt den 26 år gamle cand.theol. Sigurd Lunde som ungdomssekretær. Sigurd Lunde var fra Stavanger, der også Misjonsselskapets hovedkontor lå. Allerede som 16-åring hadde han skrevet tekst og melodi til en sang som fremdeles huskes: «Jeg er frelst, å, for en nåde».
I jubileumsåret skrev han en ny tekst. Det var «Se, markene er hvite og høsten er så stor/og de er få som kjemper for Jesus her på jord».
Selv om Lunde komponerte melodier selv, valgte han i dette tilfellet å bruke en melodi av den tysk-amerikanske salmekomponisten Adam Geibel (1855 – 1933). Geibel, som hadde vært blind siden han var åtte år gammel, var en kjent og anerkjent musiker i sin samtid, og er registrert som opphavsmann for et 40-tall salmemelodier. Blant disse finner man blant annet en sang som «Stå opp, stå opp for Jesus».
Det ble skrevet flere salmetekster i tilknytning til misjonsselskapets 100-årsjubileum. Den mest kjente er Ronald Fangens tekst «Guds menighet er jordens største under». I motsetningen til Sigurd Lundes tekst, er Fangens tekst preget av tiden den ble til i, som når det det første verset heter «…mens verdensriker stiger og de synker» og i det tredje «…er natten lang, er kampen full av kvaler».
Fra radio til biskop
Etter krigen ble Sigurd Lunde redaktør for Norsk Misjonstidende. Etter et studieopphold i USA ble han i 1952 ansatt som programsekretær for religiøse programmer i NRK. Her huskes han nok særlig for programposten «Sanger og salmer vi gjerne hører». Etter noen år som prest i Ullern i Oslo, ble han i 1977 biskop i Stavanger.
Han var ikke av de biskopene som skapte overskrifter i de ni årene han hadde dette ansvaret. Han ble betraktet som en teologisk konservativ, men personlig romslig kirkeleder. Han var levende opptatt av kristen sang og musikk, og satt som medlem i flere komiteer som arbeidet med dette.
Blant de mange sangene han dels skrev, dels komponerte, dels oversatte kan nevnes «Dine løfter er mange», som han skrev både tekst og melodi til, og «Jeg er i Herrens hender», som han skrev tonen til. Han skrev også flere bøker.
Misjonssalme
«Se, markene er hvite» er likevel – i hvert fall i vekkelsessammenhenger – den som er best kjent. Derfor er det litt overraskende at den faktisk bare står i den lutherske Sangboken og i Frelsesarmeens Sangbok. Den står ikke i Norsk Salmebok og heller ikke i sangbøkene til pinsebevegelsen, De frie venner eller Misjonsforbundet. I Frelsesarmeens sangbøker har den vært med siden 1948. I Frelsesarmeen brukes den gjerne i forbindelse med misjonsmøter, og ved ordinasjon og utsendelse av nye frelsesoffiserer. Med både tekst og melodi som gjensidig forsterker sangens sterke appell til tjeneste, er det en sang som både unge og eldre frelseskrigere kjenner seg igjen i.
Det bærende motivet i teksten er Jesu ord i Johannes-evangeliet: «Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst» (4, 35).
Sigurd Lunde var født 27. april 1916 og døde 21. januar 2006, få uker før sin 90-årsdag. Da hadde han vært syk i lengre tid.
Teksten er slik:
Se, markene er hvite og høsten er så stor,
og de er få som kjemper for Jesus her på jord.
De fleste frykter of’ret og kallets bitre vé
imens de dør der ute, dør uten lys å se.
Omkved:
Gå inn i rekken! Gå inn i kampen nå!
I dag når Jesus kaller deg,
da svar ham;
da svar ham ja – og gå!
Misjonens herre venter på unge som vil gå,
med livet selv som innsats i ildlinjen å stå,
som budskapet om Jesus vil bære dit Gud vil,
som gir seg selv som offer for Herrens alterild.
Å, vi må være snare, for Kongens bud har hast!
Og mørkets makter binder de arme folk så fast.
La alle hensyn fare! Si halvhets vei farvel.
Gi Jesus å få eie din tid, din kraft, deg selv.
Så vil vi være villig å gå dit Jesus vil
her hjemme og der ute; Gud gi oss nåde til
å stå hvor han oss setter, med kjærlighet og glød
å kjempe tro for riket, for Jesus til vår død!
Nr. 500 i Frelsesarmeens sangbok 2010
Litteratur:
Aanestad, Lars, m.fl. (red.): Kristen sang og musikk, bind 2 (Oslo, 1965)
Jørgensen, Torstein (red.): I tro og tjeneste. Det Norske Misjonsselskap 1842 – 1992 (Stavanger, 1992)
Salmelid, Tobias (red.): Lundes sang & salmeleksikon (Oslo, 1997)
